Lille vakre Disney- hundepappaen til Findus- døde idag, 7 år gammel.

Helle og Peter sitter igjen uten sin lille Futtemand, og vi som var så heldige å få møte Disney sørger med dem. Mange vil kanskje si ‘men det var jo bare en hund’- men alle som har fått oppleve den enestående kjærligheten, lojaliteten og gleden en hund gir, vet at det blir ALDRI ‘bare’. Bestevenner setter merker i hjertene våre for alltid, de blir aldri glemt. Det finnes en sorg i hjertet til alle som har mistet en hund.
Selv om Disney ikke var min hund, kjenner jeg at det gjør vondt i hjertet mitt idag. Han var jo sånn en flott hund, lydig, snill og med mange meritter i utstillingsringen, og siden han var pappaen til Findus, kjenner jeg meg litt tom.
Helle og Peter- jeg føler med dere idag, og sender dere mange varme tanker.
Do not stand at my grave and weep,
I am not there, I do not sleep
I am a thousands winds that blow,
I am the diamonds glints in snow
I am the gentle autum’s rain.
When you awaken in the mornings hush,
I am the swift uplifting rush
of quiet birds in circles flight,
I am the soft stars that shine at night
Do not stand at my grave and cry,
I am not there, I did not die….


