av Lilleva | desember 3, 2009  

Til minne om verdens fineste Snøfnugg

(N) Smules Snøfnugg 01.12.06- 03.12.08  …  

Idag er det nøyaktig et år siden du reiste fra oss… Hvil i fred lille venn, vi savner deg … 

(Siste bilde er tatt av Inger Johanne Aag)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Lilleva | juni 21, 2009  

Livets Høyeste Lykke

Livets Høyeste Lykke

Den vesle varme ungen min
gjør rare lyder med tungen sin,
hun lager merkelige ord
til glede for sin stolte mor.
Min egen lille deilighet,
jeg har slik gunstig leilighet
til gransking av den hvite rand
av underkjevens første tann,
en bitteliten snehvit spiss
av verdens minste tannebiss.

Du vesle fugleungen min,
den lubne, skjønne kroppen din
med de små rare klærne på,
og foten din, med tærne på,
og hånden din, og armen din,
og farven din, og varmen din,
er som et kjempemessig hav
din mor kan øse lykke av.

Men uten kamp, og uten slag,
skal jeg gi slipp på deg en dag.
Hvor min du er, – allikevel,
skal du bli stor, og bli deg selv.
Nå kan jeg bare pleie deg
og elske deg, og eie deg,
og leke med deg, og ta i deg,
og være bunnløst glad i deg.

Men når du selv, om litt, blir stor,
så vil du si: “Nei, æsj da, mor.”

Og selvsagt har du rett i det,
det finnes ikke vett i det.
Og så en dag om 15 år,
skal denne bylten uten hår,
som sutter sin egne tær,
si: “Mor, så gammeldags du er.”

Og ser du mitt fotografi,
så vil du le av det og si:
“Tenk dette her er mor og far!
Å, gid hvor rare dere var!”

Hva sorger det vil volde meg
i strid for å beholde deg,
hva kamp det enn vil skape meg,
så vil jeg sikkert tape deg.

Vi snakker sammen uten ord,
for selvsagt skjønner jeg, din mor,
allverdens rare skurrelyd.
Jeg legger munnen, from av fryd,
mot nakkegropens myke skinn.

Å, skjønne fugleungen min!

- Zinken Hopp

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Lilleva | juni 21, 2009  

Findus storebror og lille Prinsesse Perfekt

Huui, nå er det jammen lenge siden jeg har oppdatert og skrevet noe her! Det er jo gode grunner til det, livet som småbarnsmamma levner jo ikke akkurat så mye tid til å sitte på nettet og dille.:) De få gangene jeg surfer rundt går tiden med til å lese mail, holde kontakten med venner og følge litt med på nyheter rundt om i verden og andre mer ‘nyttige’ ting.Nå om dagen går mesteparten av tiden med til mating, stelling, leking, pumping av melk og kosing med lille Emilie. Hun begynner å bli stor nå, og med det kommer nye utfordringer. Hun er ekstremt sosial, så hun vil ha selskap, og aller helst ha et fang å kose i. I tillegg vil hun enda ikke helt ta brystet, så jeg må pumpe ut all melk hun skal få. Jeg har mer enn nok, etter to pumpinger har jeg alle dagens måltider til henne, så nå har jeg begynt som melkedonor til for tidlig fødte barn på nyfødtintensiven på sykehuset. De trenger jo mat de også, og morsmelk er det absolutt beste for dem, selv om det kommer fra en annen enn mamma’n deres.

Ellers er Emilie en snill liten jente, hun sover godt om natten, bortsett fra at hun selvsagt må ha mat et par ganger. Jeg merker jo det blir lite søvn, men sånn er det jo bare nå. Hun er så søt, så det går bra!:) Nå har hun begynt å smile, og hun skravler på sitt vis. Hun er selvsagt verdens vakreste lille jente, og gjør stor suksess i resten av familien- spesielt hos mormor, farmor og tante- når de er på besøk slåss de nærmest om å holde henne!:)

Findus er fremdeles snill storebror, han er kjempeflink nmår vi går tur med vognen- går som en konge! Til vanlig trekker han endel i bånd, men når han går ved siden av vognen er han bare sååå flink. Ikke bøller han med andre hunder heller, han er mystisk rolig og går pent forbi. Eneste unntak var da en stor, amstafflignende sak var aggressiv og kom for nærme vogna- da sa han klart ifra. Ellers er han veldig påpasselig hjemme også, han går ikke langt unna Emilie eller meg, og han vil nesten ikke gå ut i hagen uten oss heller. Før kunne han jo ligge ute i timesvis, men ikke nå lenger, nå skal han være i nærheten av oss. Det er nok beskytterinstinktet som har slått inn.

Emilie og Findus tar middagsluren sammen

Dessverre har Findus fått vondt i ryggen sin da, så han går på en skikkelig hestekur av kortisontabletter. Jeg oppdaget for en stund siden at han av og til haltet på høyre bakben, uten at jeg fant noe i selve foten. Jeg bøyde og tøyde og holdt på, men han sa ikke noe. Så begynte han å hyle enkelte ganger, uten at jeg fant ut hva som skjedde, og etterhvert ville han ikke gå kjellertrappen eller hoppe opp på verandaen fra plenen uten overtalelse. Jeg ville jo bestille time hos dyrlege, men plutselig gikk vi en lang periode uten at noe skjedde eller han viste tegn på smerte, så vi avventet. Men plutselig sviktet benet under ham innimellom, og han hylte hver gang han hoppet opp fra noe, feks grøfter, trappetrinn etc. Da måtte vi jo bare finne utav dette.

Jeg trodde jo først det var HD’en som gjorde seg gjeldende, han har jo C på høyre side, med en pitteliten forkalkning. Likevel skal de jo ikke få så mye mèn av svak grad, og veterinøren har jo sagt at den forkalkningen var ubetydelig. Men da benet sviktet under ham kom jo tanken på at det kunne være ryggen snikende. Røntgenbildene viste at min mistanke var riktig- han har begynnende prolaps i ryggen sin. Den er veldig liten, så det er bra vi fant utav dette tidlig, så vi kan begrense skaden og smertene. Nå får han altså Prednisolon, og skal gå på det i over en mnd. Til vanlig ville man gitt en kur med Metacam og Rimadyl, men siden søster Zalin også hadde en episode med ryggen sin, ville veterinæren gi ham en skikkelig hestekur, for å være på den sikre siden. I tillegg skal han ha mye ro, ingen lange turer, ingen lek med andre hunder, ingen trappegåing og i det hele tatt. Kjeeeedelig, stakkars liten.

Vi hadde jo akkurat begynt å gå lange, gode turer sammen igjen, etter en lang periode med korte turer pga graviditeten og fødselen. Så må selvsagt dette skje.. Jeg prøver jo å gi ham litt mental stimuli, men det er ikke så lett når mesteparten av min tid går til Emilie nå. Når han i tillegg heller ikke vil være ute alene i hagen, så er det jammen ikke så lett. Han får noen tyggeben og en kong her og der, og godissøk i stua- og kos, selvsagt. Men utenom det får han selsvagt altfor lite stimuli i forhold til hva han burde fått, spesielt siden han ikke kan leke med andre hunder eller gå løs akkurat nå. Men vi får håpe han blir bedre raskt, så vi kan ta det igjen når han er frisk. Etterhvert blir jo Emilie større også, og krever mindre av meg- og da skal vi kose oss sammen!:)

Ha en finfin uke, folkens- kos dere med hundene og de andre i familien deres- stay friends!:)

snuppelura mi

EmilieSmilie

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, noen har altså litt mer hastverk enn andre- tirsdag 14.april gikk vannet plutselig da jeg var på toalettet kl 5 om morgenen. Kl 12 ble jeg lagt inn, og kl 16 ble jeg satt igang pga infeksjonsfare.

Onsdags morgen, 15.04.09, kl 07.14, kom verdens vakreste Emilie til verden, litt over 4 uker for tidlig. 2430 gram og 46 cm lang. Og alle klisjeer i verden gikk i oppfyllelse.

 

Jeg hadde en flott fødsel, ingen smertestillende, bare litt lystgass iblant, samt akupunktur. Jordmora var fantastisk flink, og selv om det var vondt, så var det slettes ikke så ille som jeg hadde fryktet. Riene gikk så stille for seg at Petter til og med sovna under noen av de verste, hehehe!  Jeg er i veldig fin form etter fødselen, og hadde noen sagt til meg at jeg måtte gjøre det samme imorgen, hadde jeg gjort det, glatt.

Pga at hun var så liten, og prematur, ble vi lagt inn på barselavdelingen under overvåkning. Hun gikk endel ned i vekt, og fikk gulsott, så hun måtte ligge 2 netter i lysbehandling og mates veeeldig ofte, siden hun mangler immunforsvaret og fettlaget som de som kommer til termin har, var det litt viktig med god oppfølging.

Hun er så liten at hun sliter med sugeevnen, og munnen er så liten at hun strever med å suge pupp, så hun mates med flaske- men heldigvis har jeg massevis av morsmelk, så hun får det som er best for henne likevel. Jeg har faktisk så god produksjon at jeg får tre serveringer ved hver pumping, og jeg har måttet fryse ned masse. De på sykehuset mente jeg etterhvert kan bli donor!  Så det er intet galt med forsyningen her- hun får så mye som hun vil ha!

I går, etter 8 dager på sykehuset, ble vi utskrevet, men vi skal tibake for måling av bilirubin (det som gir gulsott), samt veiing, i morgen. Krysser fingrene for at vi slipper reinnleggelse!

Nå er det hektisk her, med mating, bleieskift, lite søvn og masse kos- men heldigvis har jeg en flott mann som hjelper og tar ansvar, så det er faktisk han som oftest mater henne- han er flinkest til å få henne til å spise masse :)

Hun er så vakker, så liten og herlig- og jeg er stolt mamma.

 Tenk, jeg har gitt liv til verdens vakreste lille jente!

 

 

 

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Lilleva | april 11, 2009  

Snøpus på utstilling igjen

Snøpus på utstilling

Snøpus på utstilling

Ja, da var hele utstillingshelgen over for lillepusa. Hun fikk samme resultat som igår, vant sin klasse med Ex1 og fikk igjen kjempebra kritikk- men ble slått til BIV av samme pusen som igår. Akkurat hva dommeren skrev om henne er umulig å lese fra seddelen, da skriften var så utydelig, men han sa masse flott- og jeg kan se det står ‘excellent’ (utmerket) på alle seksjoner, så det må jo være bra:) Broren til Snøpus, Så Rå- som er brunmasket- ble idag BIV, NOM og BIS, så genene i slekta er det intet i veien med!:) Utstillingsresultatet finner du HER.

Det har vært noen slitsomme, men spennende dager da, dette er jo nytt for meg. Mye å holde styr på, men moro å få høre hva andre mener om pusa. Og ikke minst har det morsomste vært at så mange fra publikum har kommet bort og akket og oiet seg over hvor vakker hun er, og lurt på om de har kunnet ta bilde og så hvor jeg har fått henne fra. Fikk fem ulike henvendelser idag ang. dette, så det er liten tvil om at mange synes hun er veldig vakker til tross for utstillingsfeilen på tåa. Nå er det 2 uker til neste utstilling, så får vi se hvordan det går der. Ulempen er at han som har slått henne stiller der også, så da vinner han vel igjen.Snøpus har dessverre fått noe på øyet nå da, så det når jeg kom hjem. Er bare på det ene øyet, så hun må ha fått noe innpå, men det klør visst, og kommer puss ut. Nå er det jo helg, så det er ikke så lett å komme seg til veterinær, så jeg skal skylle med saltvann og evt ha på litt salve inntil videre.

Findus har stelt hjemme med Petter imens han, like greit. Vi har nå gått oss noen turer når jeg kom hjem likevel, synes jeg må det. Det er jo koselig for oss begge da, og Findus er tross alt gullungen min.:)

 

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lillepus

Lillepus

 

 

 

 

 

 

Ja, da var vi i påskeuken. Jeg er sykmeldt pga bekkenet om dagen, så jeg har jo ‘fri’ hele tiden, men det er rimelig kjedelig å gå og surre hjemme alene når alle andre likevel jobber. Da er det mer trivelig når folk rundt har fri de også!

I begynnelsen av uka var vi en tur hos mine foreldre, det blir vel siste turen sørover på en god stund. Nå i selve påsken slapper vi bare av hjemme, det er knallvær, så gubben holder på ute i hagen. Jeg sitter nå stort sett bare her, siden jeg har ganske vondt i bekkenet, ellers varierer jeg med å gå endel turer med Findus. Heldigvis greier jeg det enda, det er faktisk best for meg å røre på meg, så lenge det foregår rolig og over korte økter. Så han får 2-4 turer hver dag på ca en halvtime hver nå da, samtidig som han er mye ute i hagen og hjelper til, hehe..

Ellers er det katteutstilling her i helgen, og vi har meldt på Snøpus. Første dagen var idag, og jeg må si det var en ny opplevelse- jeg er jo vant til hundeutstillinger jeg. Et litt annet system her gitt, både i bedømming, regler og annet. Ikke minst var det nytt at man ikke kan gå før heeeele utstillingen er over, selv om ens egen katt ikke går videre feks. Eller, man kan gå selv, men ikke ta med katten.. Som om jeg hadde forlatt pusen min der helt alene, liksom..:S Litt rart egentlig, menmen. Jeg søkte om dispensasjon jeg da, siden jeg har en mnd igjen til termin og ikke orker å sitte pal så lenge. Blir nok det samme imorgen også, så jeg håper de aksepterer det.

Lille Snøpus syntes også det var rart å være med, dette var nytt for henne. Først var det litt vel skummelt for hennes smak, på et tidspunkt kom hun seg nesten ut av buret gjennom sprinklene også- men så plutselig var alt greit, og hun sovnet:). Jeg fikk tatt et proff fotografbilde av henne der også, av Kongrofotografen, så det gleder jeg meg til å få.

I ringen var hun veldig flink, viste seg fint frem og var grei mot dommeren. Han likte henne veeeldig godt, og hun fikk kjempeflott kritikk- og vant sin klasse med Ex1. Hun ble kun slått til BIV (Best i Variant) av en 5 mnd gammel hannkatt, en nydelig sådan.- som senere ble enstemmig BIS (Best in Show) idag! Så det er slett ingen skam å bli slått av en sånn flottas.:) Du kan lese mer om resultatet og kritikken hennes HER  Forklaringer på plasseringer etc på katteutstilling, finner du her.

Ellers er det ikke lenge før Emilie titter frem, offisielt er jeg nå høygravid, og har knappe 5 uker til termin. Nå er det meste i hus, barneseng er satt opp, bagen nesten ferdigpakket, og vogna hentes etter påske!:) Så får vi håpe jeg ikke føder 1-3 mai da, for da er det hundeutstilling!:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Og sånn ser hun ut 10 uker gammel!:)

(Bildet er tatt av Sigrid c Saxegaard)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Lilleva | februar 6, 2009  

100 dager igjen til Findus blir storebror!:)*bilder*

Ja, da er det bare 100 dager igjen til 17.mai, som offisielt er datoen lille Emilie skal vise seg frem. Nå satser vi vel på at hun kommer litt før eller litt etter, men det er uansett ikke lenge igjen!

Er 26 uker på vei nå, lagt på meg 6 kilo- og slik ser magen ut:

Og slik ser hun som er inni ut:

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Lilleva | februar 4, 2009  

Ikke lett å være hysterisk Findusmamma..

Huff, det er ikke lett å være hysterisk hundemamma altså.. Lillegutt har hatt en kul på øreflippen i en mnds tid, den begynte som en pitteliten greie på størrelse med en flått som nettopp har satt seg- men så begynte den å vokse. Var hos veterinær for et par uker siden, men da sa de at det muligens bare var en hudinfeksjon som ville gå tilbake av seg selv, så de ville vente litt.
Den ville imidlertid ikke gå vekk, og vokste litt til, så nå syntes jeg nok var nok. Idag hadde vi time for fjerning av dette, og jeg var som vanlig nervevrak. Hater at gutten min er syk på noen måte, og er ikke glad i dop og narkose- vi har hatt våre dårlige opplevelser av det.
Som vanlig måtte han ha dobbel dose, pluss litt ekstra inne på operasjonsstua, for å roe seg helt. Jeg fikk dessverre ikke være med inn, til min store fortvilelse. Pleier å ville det, men det var ikke plass.

Det tok en stund, så vi gikk en tur i butikken mens vi venta, bedre for meg å ikke tenke så mye på det. Men jeg gikk nå ut derfra med tårer i øya, selv om det bare var en liten operasjon. Sånn er nå jeg..

Heldigvis gikk alt fint, de hadde fått det hele vekk med laser så de slapp å skjære- det var jo en periode mulighet for at de måtte kutte vekk noe av øreflippen. Heldigvis beholdt han hele øret!:) Han gikk for egen maskin ut fra veterinæren, men nå sover han som bare det her hjemme. Tar på å få allslags medikamenter sprøyta inn i seg!:)
Jeg priser meg faktisk lykkelig nå, for at jeg er sykmeldt pga plager i svangerskapet, for da kan jeg være hjemme med gutten min og passe på at han har det bra. Tror ikke jeg hadde hatt det noe godt om jeg hadde måttet gå fra ham imorgen… Jada, jeg ER hysterisk og overbeskyttende!:)

Kulen er sendt inn til Veterinærhøyskolen for analyse, for selv om den sannsynligvis er godartet, så kan man jo ikke garantere det før man har sjekket.

Vi krysser fingra for at den er godartet!:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Lilleva | januar 29, 2009  

Jah, da har jeg mista flere innlegg og kommentarer

Men det var vel ikke akkurat uventet… Gaaah!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00